Til innholdet

Kommunereformen - utredning

Utredning i to retninger

Rennebu kommune gjorde den 29. januar 2015 et vedtak i kommunestyret om å utrede en evt. kommunesammenslåing i to retninger:

  •  E6-aksen: Oppdal, Midtre Gauldal og Rennebu
  •  Orkdalsretningen: Orkdal, Meldal og Rennebu (fortrinnsvis også med Oppdal)

 

Med bakgrunn i vedtaket er det blitt holdt utredningsmøter mellom kommunene Oppdal, Midtre Gauldal og Holtålen som resulterte i en felles utredning mellom Rennebu og Midtre Gauldal.

Oppdal hadde vedtak om å gjennomføre egne utredninger, men deltok på utredningsmøtene og bidrog med sitt utredningsmateriell.

Det ble også holdt ett møte mellom kommunene Rennebu, Meldal og Orkdal som resulterte i at dette alternativet ikke lenger var aktuelt. For å kunne sammenligne de to alternativene i vedtaket ble det derfor utarbeidet et faktagrunnlag for dette alternativet i stedet for en felles utredning.  

 

I tillegg er mulighetene og utfordringene med å bestå som egen kommune utredet i et såkalt 0-alternativ. Utredningen er kalt Rennebu kommune fram mot 2040.

 

Bakgrunnen for arbeidet er regjeringens ønske om å gjennomføre en kommunereform for å styrke lokaldemokratiet. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene.

 

Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn.

Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver, uten så stor bruk av interkommunale samarbeid.

 

Regjeringen har følgende mål for reformen:

  • Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne-For at dette skal være mulig må fagmiljøene ha en viss størrelse og kapasitet.
  •  Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling-Kommunegrensene bør i større grad reflektere naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner, og kommunestrukturen må bli bedre rigget for å løse nasjonale utfordringer.
  • Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner- Bredere ressursgrunnlag og mer variert befolknings- og næringssammensetning vil gjøre kommunene mindre sårbare.
  • Styrket lokaldemokrati- Flere oppgaver vil gi økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre.

 

Regjeringens mål er å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur.

Publisert: 16. februar 2016 ▪ Sist endret: 16. februar 2016